Sam ville bygge et sted som føltes som Italia. Ikke på en polert eller fjern måte, men slik du faktisk husker det. Varmt, litt støyete, fullt av liv. Der maten kommer raskt, men likevel føles som den tok hele dagen å lage.
Navnet var aldri ment å høres seriøst ut. Det er lett, litt lekent, enkelt å si. Den typen navn som passer et sted der folk slapper av, ler, og blir lenger enn de hadde tenkt.
Med tiden ble det mer enn pizza. Det ble stedet der venner møtes uten å planlegge for mye. Der noen tar med en date og håper det går bra. Der du tar en rask bit og ender opp med å sitte der i timevis.
Nå fortsetter historien. Stavanger er neste. Samme følelse, samme mat, samme ide bak alt.
Pippo Pizza prøver ikke å være noe komplisert. Det er bare et sted folk vil komme tilbake til.
